Det er relativt vanlig å korrigere arr etter skader, ulykker og operasjoner. Arr som går gjennom huden forsvinner aldri. De vil bli glattere, mindre misfarget og opphevet i løpet av 2 – 3 år etter skaden. Det er mange faktorer som påvirker arrdannelsen. Det kan være arvelige og individuelle anlegg, men også sårinfeksjon og strekk på arrvevet. Selv om kirurgen gjør seg flid med å sy igjen alle sår like pent, kan allikevel arrene bli svært forskjellige. Noen mennesker har anlegg for arrhypertrofi (tykke, opphevede og røde arr). Dette gjelder også såkalte «kelloide arr».

Alder kan ha betydning for arrdannelsen. Barn og yngre mennesker har en kraftigere arr-reaksjon enn eldre. Årsaken er at cellefornyelsen er langt mer aktiv hos yngre enn hos eldre. Dessuten er huden mer elastisk og arrene kan øke mer i bredde når stingene tas. Lokalisasjonen er av betydning. Arr i ansiktet blir som regel penere enn arr på kroppen for øvrig. Arr på bryst, skuldre, overarmer og rygg har en tendens til å bli kraftigere enn ellers på kroppen.

kirurgisk-arrkorreksjon
Små arr korrigeres som regel i lokalanestesi. Ved store arr korreksjoner kan det være nødvendig med beroligende midler, eller også narkose.

Etter operasjonen brukes tape på arrene, og det legges på avlastende bandasjer for å forhindre drag. Allikevel kan arrene se tykkere og rødere ut de første månedene etter inngrepet. Du må være tålmodig og la arret få tid til å «modne». Arrets endelige utseende ser man først etter 2 år.